Dritt // La Merda

Det var utvilsomt flere høydepunkt for de som var på Nonstopfestivalen i 2018, og for svært mange av disse var forestillingen Dritt // La Merda ett av de aller største!

I mangel på adekvate ord er det fristende å karakterisere Cristian Ceresolis vakre samling av monologer i Dritt // La Merda som et langt stikkende skrik. En slik beskrivelser fanger i alle fall den råe og brusende intensiteten i stykket.

Dritt La Merda teater forestilling
Silvia Gallerano gestaltet kvinnen i premieren av The Shit // La Merda i Edinburgh i 2012. Skjermdump fra YouTube.

Det er en intensitet som river lufta ut av lungene, og det er en smerte som er tilstede 100% av tiden.

Smerten vi får og fikk erfare i stykket tilhører en ikke-navngitt kvinne som står naken på scenen – i ordets rette forstand. Ceresolis like nakne måte å skrive på har kvaliteten til en symfoni, og kvinnen på scenen har en sykelig besettelse av sine egne lår, det falske idolet som berømmelse er og hennes smertefulle oppgjør og avbrytelse av forholdet til hennes egen far.

Stykket gir oss en fantastiske studie av hva det betyr å være kvinne og ikke minst hva det betyr å være akkurat denne kvinnen. Selv om stykket er skrevet av en mann så er det brutalt enkelt, ærlig og har meget sannhet i seg. Ingen tanke er tabu, ingen impuls er sensurert eller fortynnet.

Til tross for en iøynefallende mangel på sceneutstyr – alt som vises er plattformen, skuespilleren og mikrofonen opplyst spotter – så er dette et stykke som er så teatralsk som noe annet man kan tenke seg. Det er en overveldende kraft som kreves av skuespilleren, og helt ubevisst sitter man fanget i klørne mens monologer utspiller seg på den nakne scenen.

Forbruk og, som tittelen antyder, utskillelse er det pulserende hjertet i dette fantastiske stykket. Å spise er her en måte å kontrollere eller ofre på. På samme måte som hun snakker om akvariet til faren, som har en blekksprut som kan spise sine egne tentakler, snakker hun om en vanvittig fantasi om å spise sine egne fingre – en handling som hun er overbevist om at vil fremskynde den berømmelsen hun så desperat ønsker.

Det er som om hun ved å spise sitt eget kjøtt, og følgelig absorbere det og gjemme unna en del av seg selv, vil kunne omdanne seg til en mer appetittelig godbit for den grådige og konsumerende offentligheten.

Man kan si at det er som at stykket som helhet, en dypt forstyrrende kommentar om samfunnet, er den kvinnelige opplevelsen og konstruksjonen av en identitet.

I videoen under ser du et utdrag fra La Merda med Silvia Gallerano i hovedrollen – den samme skuespilleren som på premiereoppsetningen av stykket tilbake i 2012.